Rulleomkrets-kalkulator
Beregn rulleomkrets for nye dekk og sammenlign mot original dimensjon.
Dine tall
Resultat
Slik bruker du rulleomkrets-kalkulatoren
Rulleomkrets-kalkulatoren regner ut omkretsen et dekk har basert på dekkbredde, profil og felgdiameter. Den sammenligner mot referanse-dimensjonen 205/55 R16, som har omkrets på cirka 1 985 mm. Du får raskt et bilde av hvor mye et nytt dekksett avviker fra original, og om det havner innenfor Statens vegvesens anbefalte maksgrense på 3 prosent. Kalkulatoren passer for vinterhjul, sommerhjul, oppgradering til større felger og bytte til all-season.
Slik regner vi
Formelen er enkel: sidewall_høyde i mm = dekkbredde × profil / 100. Total diameter i mm = (felgdiameter i tommer × 25,4) + 2 × sidewall_høyde. Rulleomkrets i mm = total diameter × π. Dette er teoretisk geometrisk omkrets, mens det faktiske, belastede dekket på vei vil ha cirka 2-3 prosent kortere effektiv omkrets på grunn av at dekket flater ut under bilens vekt. Forskjellen er liten nok til å ignorere ved vanlig sammenligning, og produsentene bruker den teoretiske verdien i sine spesifikasjoner.
Eksempel: 205/55 R16 gir sidewall på 113 mm, total diameter 632 mm, omkrets 1 985 mm. Bytter du til 215/60 R17, blir sidewall 129 mm, diameter 690 mm, omkrets 2 167 mm. Det er 9,2 prosent større, godt over 3 prosent-grensen, og bør i prinsippet ikke godkjennes som direkte erstatning uten typegodkjent endring.
Hvorfor rulleomkrets betyr noe
Speedometer og kilometerteller leser pulser fra hjulet og regner om til hastighet ut fra kalibrert rulleomkrets. Bytter du dekk uten å justere kalibreringen, viser speedometeret feil. Et 5 prosent for stort dekk gir 5 prosent for lav avlesning, så ekte 84 km/t vises som 80 km/t. Det høres lite ut, men i en automatisk fartskontroll er det forskjellen mellom å være innenfor grensa og å få bot.
Girutveksling og motorturtall påvirkes også. Større dekk gir lavere turtall ved samme hastighet, noe som kan gi marginalt bedre forbruk på langtur men dårligere akselerasjon. Mindre dekk gir det motsatte. ABS, ESP og kollisjonsvarsler er kalibrert mot original rulleomkrets, og selv små avvik kan gi feil utløsning av sikkerhetssystemer i grenseland-situasjoner.
Hvor mye kan du avvike
Statens vegvesen tillater opptil 3 prosent avvik i rulleomkrets ved typegodkjenning. Innenfor dette gir kalibrerings-tabellene fra produsentene riktig speedometer og fungerende kjørehjelpemidler. Over 3 prosent må endringen typegodkjennes, og bilens vognkort må oppdateres. Mange dekkprodusenter publiserer toleransetabeller som viser hvilke alternativer som ligger innenfor 3 prosent for hver original-dimensjon, og de kan brukes direkte sammen med denne kalkulatoren.
For vinterhjul er det vanlig å gå én dimensjon mindre, for eksempel fra 17 til 16 tommer. Da må du sjekke at totaldiameteren holdes nokså lik ved å øke profilhøyden tilsvarende. Et 225/40 R18 sommerhjul kan kompenseres med 215/55 R17 vinterhjul innenfor 3 prosent-toleransen, og du sparer både på dekk-kostnad og får myk kjøring i kulden.
Praktiske eksempler
Vinterhjul-bytte fra 225/45 R17 til 215/55 R16: Fra omkrets cirka 1 993 mm til cirka 2 019 mm. Avvik 1,3 prosent, godt innenfor toleransen. Speedometer-feil ved 80 km/t blir rundt 1 km/t.
Oppgradering fra 205/55 R16 til 225/45 R18: Fra 1 985 mm til 2 071 mm. Avvik 4,3 prosent, over grensen. Du må sjekke at det er typegodkjent for bilen din, ellers blir det underkjent ved EU-kontroll og du må demontere før du kan kjøre videre.
Standard sedan 205/55 R16 til SUV-aktig 235/60 R16: Fra 1 985 mm til 2 163 mm. Avvik 9,0 prosent, langt over grensen, og det vil ikke passe i hjulhuset på en standard sedan uansett. Slike endringer krever typegodkjenning og ofte fysisk modifikasjon av skjermkanter.
Lovkrav i Norge
Forskrift om bruk av kjøretøy, kapittel 13, regulerer dekk og felger. Bilen skal ha dekkdimensjoner som er typegodkjent eller godkjent ved enkeltgodkjenning. Avvik fra vognkort kan gi underkjent EU-kontroll. Sjekk alltid vognkort og produsentens dekkguide før du bestiller. Importerte dekkstørrelser fra USA eller Storbritannia kan bruke imperial-merking, og de norske typegodkjenningene er basert på europeiske ETRTO-standarder, så ikke alle utenlandske dimensjoner er direkte godkjent.
